Driver å leser Carpe Jugulum på nytt igjen.
Begynner å bli en del år siden jeg leste den sist nå.
Tipper det var i 98 el 99, noe i den dur, ihvertfall da boken kom ut så vi sier det 😉
Den er kanskje litt slitt, men en forfatter sa en gang at noe av det flotteste en kan se er en slitt nok, da vet en nemmelig at boken har blitt lest mye i.
Boken er den 23 i Discworld serien med fantasy komedie bøker.
Enkelte av Discworldbøkene henhger sammen historiemessig, men flesteparten kan leses frittstående, som Carpe Jugulum.
Discworld er navnet på en verden som suser gjennom verdensrommet bært av fire elefanter, som står på toppen av en gigantisk skilpadde (som alle andre verdener I know :P).
Noe av det jeg liker så godt med denne boken er at forfatteren er så god på å blande inn humor, drama, spenning og gode karakterer. Det er ikke bare morsomt, men spennede og medrivende på samme tid, og karakterene i boken er knakende gode.
Morsomme betraktninger kommer på rekke og rad, ofte etterfulgt av forklaringer på ting og tang, også like morsomme.
Denne boken handler om heksene i Discworld verdenen, som får hendene fulle når Vampyrer invaderer kongedømme Lancre.
Jeg lar boken beskrive handlingen sin selv:
Mightily Oats has not picked a good time to be priest. He thought he’d come to Lancre for a simple ceremony. Now he’s caught up in a war between vampires and witches. There’s Young Agnes, who is really in two minds about everything – Magrat, who is trying to combine witchcraft and nappies, Nanny Ogg…and Granny Weatherwax, who is big trouble. And the vampires are intelligent. They’ve got style and fancy waistcoats. They’re out of the casket and want a bite of the future. Mightily Oats knows he has a prayer, but he wishes he had an axe. “Carpe Jugulum” is Terry Pratchett’s twenty-third “Discworld” novel – but the first to star vampires.
Likte denne boken veldig godt sist gang jeg leste den og så langt er den fremdeles veldig god.
Anbefales til alle som liker morsomme, spennende, litt pussige gode bøker 🙂
Bilde: min iphone
