Death Stranding Fullført – Inntrykk

Jeg fullførte Death Stranding for noen dager siden.
Hva synes jeg om spillet? Jeg likte det bra godt.
Selve gameplayet var bra og spillets største styrke synes jeg.Jeg likte å levere pakker rundt omkring i et fiendtlig og ujevnt terreng. Det å måtte passe på hvor mye og hvordan en transportere ens cargo var fun!
At ingen andre har prøvd å lage et leveransespill hvor en faktisk må levere alt av varer selv er nesten litt merkelig.

Jeg tror mye av det som gjør spillet morsomt er at Sam, spillets hoverdperson, beveger seg temmelig realistisk gjennom spillets tereng. Han kan snuble i småsteiner  eller ujevnt og bratt terreng. Og om en skulle være så uheldig å falle så går det ut over pakkene en har med seg så en må være på vakt hele tiden og hjelpe Sam å være stød på beina. Det at det ikke er bare bare å komme seg frem gjør det mye mer satisfying når en får levert en masse pakker helt uten uhell og da får en ekstra god belønning for det.
Hvor mye pakker skal en ta sjangen på å ta med seg? Jo flere pakker, jo bedre b elønning, men også jo vanskeligere blir det. Risk vs reward.

Storyen i spillet var dessverre ikke helt på topp. Den begynner veldig spennende med en masse mysterier, men den faller sammen da spillet kosntant overforklarer og repeterer alt hele tiden. Jeg vet jeg må sjekke datamaskinen du sa det for 2 minutter siden!
Jeg vet at målet er å samle Amerika, du har sagt det 100 ganger!
Absolutt alt som kunne vært mystisk i spillet forklares også totalt igjel i overlange trege dialogsekvenser som bare resulterer i at en nesten begynner å kjede seg til tider når en karakter begynner å snakke om dinosaurenes utryddelse i detalj.


Yep, that is Conan O Brien 😛

Men det er en del av historien jeg faktisk likte veldig godt. Det er den delen hvor skuespiller Mads Mikkelsen er med. Det føles egentlig som hans deler i spillet er noe helt annet enn resten av historien. Litt som om vi fikk en liten kortfilm med Mads Mikkelsen på kjøpet liksom 😛
Hans sekvenser er så godt som helt frie fra den dårlige convolutede overforklarende dialogen som resten av historien sliter med og føles faktisk mer som en ekte film.


Slutten i spillet var på en måte veldig god og dels litt hmm, lettvint?
Deler av slutten var veldig rørende synes jeg, men samtidig føler jeg at Kojima jukser litt også.
Du har kanskje fått med deg at en bærer på en baby i dette spillet.
Overalt hvor en drar har en med seg en liten baby i en slags boks. Denne babyen hjelper en å oppdage BT’s, som er mesteparten av fiendene en møter i spillet. Disse er tememlig farlige og en må prøve så godt enkan å snike seg rundt dem noe som babyen hjelper med.

Det jeg mener med at Kojima jukser litt er at jeg tror vi mennesker automatisk bryr oss om en baby når vi ser en. Vi blir automatisk veldig beskyttende over den og vil at den skal ha deg bra, så når noe skjer med babyen så går det fort veldig inn på oss. Det er en lettvint måte å få oss til å bry oss mye om noe i spillet.
Men det funket jo veldig godt da, ihvertfall på meg, for som sagt deler av slutten var veldig rørende. Så jeg er liksom litt delt i mitt syn på det kan du si.
Jeg synes ihvertfall spillet var bra og det er absolutt verdt å spille.
Anbefales absolutt.

Har du spillt Death Stranding?

No Diablo 4 For Me

Diablo 4 ble jo kunngjort i helgen.
Dessverre dukket denne tweeten fra PC Gamer opp, så det spillet er det ikke vits å bry seg om lenger for min del. Jeg liker overhodet ikke online only spill.
Nei da var det å gå tilbake til å vente på Last Epoch og Wolcen når det kommer til loot arpg’s.
De kan nemmelig spilles offline begge to.

Bilde: Twitter