Jeg har alltid vært litt fascinert av forskjellige versjoner av spill.
Når spill f.eks ble konvertert fra arkademaskiner til datamaskiner eller konsoller.
Alltid synes det har vært interessangt å se de forskjellige versjonene. Hvor tro de er mot originalspillet, tross begrensingene i den maskinen de var konvertert til.

Dette gjelder jo når alle versjonene skal være samme spillet da, ikke som f.eks når det nye Tron spillet kom ut så fikk Wii’en et helt annet spill. Nei det må være samme, som Wii versjonen av Quantum of Solace. Det var en nedskalert utgave av spillet som kom på PC, PS3 og 360.
F.eks hadde det vært veldig interessant å se åssen f.eks Gears of War eller Red Dead Redemption hadde sett ut på Wii, hva de hadde klart å presse ut av maskinen om de faktisk gjorde en skikkelig innsats. Tror det kunne funket veldig bra der også. Ikke at jeg vil spille de der isteden, men hadde bare vært interessant å se hva resultatet kunne blitt.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Tenkte jeg skulle se på et spill av eldre dato denen gangen.

Nemmelig arkadespillet Wonder Boy in Monster Land, det andre spillet i Wonder Boy serien.
Dette er et platform rollespill som kom ut til arkademaskiner i 1987.
Det ble senere konvertert til Amiga i 1987, til Sega Master System i 1988, samt til Commodore 64, Amstrad CPC, ZX Spectrum, og Atari ST i 1989. Dette er datoer fra Wikipedia så kan ikke garantere helt at de stemmer.
Jeg tar for meg spillet til Arkade, Commodore 64, Amiga og Sega Master System i denne artikkelen.
Spillet finnes i flere versjoner, men det er altså disse jeg selv har spillt.

Spillet er altså noe så uvanlig som et platform rollespill til en arkademaskin. Ganske uvant da de fleste arkadespill jo er slike spill en spiller noen få minutter av gangen, pga de jo faktisk vil tjene så mye penger som mulig. En merker det litt i spillet da, at en spiller et arkadespill. En har nemmelig litt tidspress på seg, som begynner å spise opp helsen din når den nærmer seg slutten. Men så lenge en ikke står og nyter utsikten for lenge går det stort sett greit.

Spillet er en fargerik 2d sidescroller som kanskje kan minne litt om et Zelda spill bare spillt fra siden.
En spiller som Wonder Boy, som må redde Monster Land fra den onde MEKA Dragon.
Spillet foregår over 12 nivåer, gjerne delt opp i et varierende antall soner.
Hvert nivå har stort sett en boss en må beseire for å kunne dra videre til neste.
En slåss med fiender, leter etter penger, kjøper trylleformularer og bedre utstyr til helten sin ettervhert som eventyret skrider fram.
Jeg liker godt at spillet har disse rollespill elementene.
Det er en drøss med butikker i spillet hvor en altså kan kjøpe nytt utstyr som sko, rustninger, sverd, trylleformularer etc.
Spillet er også stappfullt av hemmeligheter, om en f.eks går litt til venstre i starten av spillet og så hopper rett opp vil en få et hemmelig pengestykke 😉
Det kryr av slike hemmeligheter i hele spillet. Kjempemorsomt å utforske spillets verden på leting etter fler.
Det finnes også hemmelige dører i spillet som leder til ekstra utstyr og gjenstander.

Når det kommer til å spille dette spillet på de ekte konsollene/datamaskinene så har jeg spillt det på Commodore 64, Amiga og litt på Sega Master System. Har testet arkadeversjonen litt på emulator.

Commodore 64
Den versjonen jeg nok har spillt mest er Commodore 64 versjonen, det var også den første versjonen jeg fikk tak i. Denne versjonen er en virkelig god konvertering med tanke på begrensningene i en C64 kontra en kraftig arkademaskin. Spesielt når en tenker på at utviklerne stort sett bare måtte spille arkadespillet for å finne ut av åssen ting fungerte i spillet. De fikk så å si aldri tilgang på spillkoden til arkadespillet.
Må si de har vært nøye de utviklerne, er i C64 versjonen jeg lærte meg alle de hemmelighetene jeg vet om. Og de funker faktisk stort sett i alle versjonene av spillet jeg har testet 😉
De må jaggu ha spillt arkadeversjonen mye de utviklerne. Kan ikke ha vært like morsomt i lengden.

Sprøtt hvor godt slike hemmeligheter enda sitter i hodet mitt etter så mange år.
Husker enda en hemmelighet et stykke utti spillet, om en spratt opp på et hustak i en eller annen by fikk en en drikk som gjorde en udødelig for alltid. Slik jeg klarte spillet 😛

Denne versjonen har også all musikken, noe som heller ikke var en selvfølge på konverteringer på den tiden.
Noe spillet ikke har dog er lydeffekter. Dette er noe som vanligvis kan være irriterende, men siden spillet har ganske variert musikk så reagerer jeg ikke særlig på det. Har nok mye med at jeg først opplevde spillet uten lydefffekter også da.
Ellers går spillet glatt og fint, grafikken er jo naturligvis merkbart nedkskalert fra arkadespillet, men spillet er fortsatt fargerikt, og en kjenner spillet godt igjen fremdeles. Og ikke minst er spillbarheten enda der.

Amiga
Så har vi Amiga versjonen.
Denne versjonen har merkbart bedre lyd og musikk enn C64 versjonen, ja den har faktisk lydeffekter også.
Visuelt sett ligger den også bra nært arkadeversjonen, med god størrelse på karakterer samt en fargerik stil.
Det som trekker en del ned på Amiga versjonen er spillets hastighet, det går nemmelig ganske så tregt. Samt at spillarealet på skjermen er litt nedskrenket av en ramme rundt.
Noe som er synd for bortsett fra dette er det en veldig god versjon av arkadespillet.

Vel bortsett fra at de som konverterte spilet vistnok har tydet litt feil hva hovedpersonen har på seg. Ifølge Amiga versjonen er det nemmelig en bleie 😛

Tror noen bommet litt her 😛

Sega Master System
Så var det Segas tur.
Master System versjonen av spillet ble konvertert av Sega selv og har god grafikk og lyd.
Det visuelle er noen steg ned fra Amiga versjonen, men litt over C64 versjonen.
Musikken er ikke like god som C64 eller Amiga vil jeg si, men denne versjonen har ihvertfall lydeffekter.
I motsetning til Amiga versjonen går spillet kjapt og fint.

Det er noen ting jeg ikke synes er helt heldig med denne versjonen.
En liten ting er at de ikke har fått med seg den detaljen av hovedpersonen begynner spillet uten rustning. Jeg vet det er en veldig liten detalj, men en merker det når det ikke stemmer, siden denne detaljen er i alle de andre versjonene. De har også kvittet seg helt med dødsanimasjonen til enkelte av fiendene, nå forsvinner de bare med en gang en har beseiret dem. Dette er litt slapt synes jeg, spillet mister liksom lit sjarm av slike småting.

De har også gjort spillet bra mye lettere.
Spessielt bossene er blitt merkbart lettere å få has på.
Sega følte kanskje at arkadeversjonen var for vanskelig, ikke helt ubegrunnet da den er bra vrien.
Men synes det er litt synd fordet.

Dette er jo bare min mening om de forskjellige versjonene, og de meningene er nok kraftig påvirket av nostaligi også. Men bare litt morsomt å se tilbake på de forskjellige versjonene av et spill jeg likte veldig godt back in the day 😉

Sega Master System versjonen av spillet kan lastes ned på Wii’ens Virtual Console.
Det er dessverre den eneste helt lovlige måten å få tak i spillet på nå.

Spillet anbefales til alle som liker gode gamle eventyr/rollespill litt i stil med zelda.

Her er det noen youtube klipp fra de forskjellige versjonene av spillet:

Arkade