Dark Souls – My adventure continues

Det har gått i mer Dark souls på spillfronten den siste tiden.
Jeg fortsetter å  gjøre progress.

Jeg har vært innom the Painted World of Ariamis, et fascinerende snødekt sted som befinner seg inni et gedigent maleri.
Det var bare et lite snådekt område som inneholdt en slags borg.


Undead Dragon

Jeg hadde en liten not so great accident der. Jeg hadde nememlig gjort meg selv menneskelig igjen for å få fler helseflasker og hadde akkurat beseiret en svær undead dragon da en fyr invaderte mitt spill og drepte meg slik at jeg ikke fikk tak i det item en fikk av å besire dragen. Annoying!
Dette er jo noe utviklerne har fikset på i senere spill, der får en automatisk items ette rbosser uasnett om en dør.

Ellers fant jeg ikke så mye å gjøre i the painted world, dragen var ikke noe boss, bare etn stor fiende. Det var en bossportal der, men del ledet bare til en mystisk dame som ba meg forlate maleriet og la dem i fred, noe jeg så gjorde.

En kan sikkert starte en bosskamp der om en angriper henne, men når hun var vennlig med meg så var jeg vennlig tilbake og lot dem fired og forlot bildet.
Alt i alt fikk jeg lite ut av å besøke the painted world, fant et skjold, men kunne ikke se noe superspesielt med det, men men, ferden gikk videre.


Stray Demon bossen under gulvet i Northern Undead Asylum (ikke bilde fra mitt spill)

Ferden gikk så til Northern Undead Asylum, området hvor en starter i spillet.
Det var nemmelig en hemmelig boss under gulvet der som tidligere var superhard som jeg vilel forsøke å få has på.
Denne gang gikk han ned på første forsøk. feels gooood! 😛

Så gikk jeg motvillig, men bestemt mot Tomb of Giants,  før var skikkelig vanskelig, så vrient at jeg tok en pasue fra spillet tilogmed, men nå var det lett som bare det i forhold. Bossen der gikk også ned etter en tre fire forsøk.

Bossen het Gravelord Nito og på konsepttegningene så han temmelig creepy og skummel ut.


Gravelord Nito (ikke bilde fra mitt spill)

I spillet dog var han mer bare en svær ball med bein og hodeskaller, ikke fullt så scary.


New Lando Ruins

Så var det New Lando Ruins som stod for tur. Mørke oversvømte ruiner hvor en må passe seg for å ikke falle i vannet eller bli angrepet av spøkelser. Jeg har tidligere sat meg bom fast på dette området. Nå kom jeg meg videre endelig, det var bare noe annet en måtte ha gjort i spillet først. Phew!

Mr Round dukket opp i Firelink Shrine git, han takket igjen for min hjelp og gav meg, hmm, hva var det han ga meg igjen? Troor det var en ring? Han snakket om at han skulle dra nedover, mon tro hvor han mente?

Det er betydelig morsommere å spille spillet nå som jeg har levlet meg opp til å bli ganske så powerfull, det er jo noe av det morsomme meg rollespill som har xp, det å faktisk føle at en blir sterkere etterhvert som en levler.


Anor Lando, byen i sollyset

Jeg har nok blitt litt bedre i selve spillmekanikkene til spillet også, men Dark Souls er et til tider urettferdig vanskelig spill (i min mening) så det er godt å ha den bufferen av min høye level nå mellom meg og spillets hensysnløshet.

En ting skal Dark Souls ha, det har temmelig varierte omgivelser. Jeg har nå vært på en overgrodd borg, underjordiske katakomber, snødekte fjell, huler fylt med rødglødende lava, en majestisk by som bader i sollys, en mørk overgrod skog. Og alle har de gasnke så forskjellige visuelle uttrykk. Det føles som jeg faktisk har vært på et langt eventyr 🙂

Har du spillt Dark Souls?

Bilder: Min mobil, Dark Souls Wiki og Google
#spill #gaming #ps3 #blog #rpg #action #adventure #souls #darksouls #from

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg