Siden Koji Igarashi har vært så mye i spillmedia i det siste fikk jeg lyst å fyre igang Castlevania Chronicles på PS1.
Spillet er den siste remaken av det originale Castlevania på NS og kom opprinnelig ut på den Japanske datamaskinen Sharp X68000 i 1991.

Originale Simon Belmont til venstre, nytegnet utgaven til høyre

PS1 versjonen er en port av denne hvor en enten kan spille originalen helt som den var eller en arraneg utgave med ny musikk og en nytegnet Simon Belmont og Dracula fra Castlevania designer  Ayami Kojima, nye grafiske effekter, nye lydeffekter og ny musikk.

Jeg har aldri helt satt meg ned med dette spillet skikkelig, men nå i dag kom jeg faktisk et godt stykke.
Jeg valgte å gå for Arranged mode.

Må si det er en flott remake av originalen, Castlevania startet liskom for meg på sNES med Super Castlevania og jeg foretrekker derfor 16bit stilen fra snes, ps1 og gba spillene over 8bit stilen fra NES serien og dette spillet føles som det kommer fra den eraen jeg har sansen for med detaljerte karakterer og bakgrunner hvor det til tider henger store flotte malerier og andre imponerende saker.
Spillet har god variasjon og det er en rekke forskjellige miljøer som alltid gjør det morsomt å se neste brettet.

Kunne godt tenkt meg litt bedre lydeffekter av beseirede fiender da dette er noe jeg synes de fleste spillene i serien har væert ode på, her er det ikke så mye å høre når fiender bekjempes.
All den rearrangerte musikken var ikke like bra, men noen gode var det også da. Lurer på hvordan originalversjonene er?
Kontrllen er god og en har god kontll over Simon.

De klassiske powerupsene er med som bomberangen, kniv, øks, stoppeklokken osv.
Det er faktisk en del hemmeligheter rundt om å finne enten i vegger som den kjente kalkunne eller rundt om på brettene på tilsynelatende utilgjengelige områder. Fant en kvist av noe slag som faktisk lot meg fylle opp helsen gjemt et sted.
Elsker at spill har slike hemmeligheter, så morsomt når det er noe mer å se etter.

Det første brettet starter utenfor slottet og etter litt dukker den kjente slotsporten opp og en kommer inn hvor brettet fortsetter. Dette området minner meg litt om starten på Symphony of the Night og har flotte detaljerte bakgrunner.

Den første bossen er som i originalen en stor flaggermus. Med øksen gikk denne ned for telling ganske lett og ferden gikk så videre til andrebrettet.

Dette brettet starter i en grotte hvor en må passe seg for fallene stalaktitter (?) og diverse flyvende fiender som disse grønne karene her. Minenr meg litt om et av brettene i Super Castlevania dette.

Etter litt kom jeg til en elv og ferden gikk videre på en liten flåte.
Skjermen scrollet opover fort og flåten ble bare mindre og mindre etterhvert som tømmerstokkene falt av, hektiske greier og det tok et par forsøk før jeg kom meg over denne sekvensen. Men egentlig var den ikke så vrien.

Bossen var en svær skjelettdrage, som i likhet med førstebossen gikk ned enkelt. Egentlig like greit for er jo ikke særlig morsomt å komem til en boss som er umulig heller.

Så var det tredjebrettet som står for tur.
Nå befinner jeg meg ute igjen i en slags slotshage av noe slag?
Godt å komme seg opp av den hulen synes jeg, forfriskende med litt trær og grønt også.

Det er morsomt å se hva som henger igjen fra NES originalen. En sekvens hvor fugler slipper ned diverse fleamen er med her også f.eks. Likte denne store flotte fontenen, gir liksom banen litt liv med noe slikt flott i bakgrunnen.

Etter litt kom jeg til en annen klassisk Castlevania gjenganger, nemmelig søleområdet med mudmen, eller mudwomen for å være mer eksakt i dette tilfellet. Usikker på om Castlevania 1 hadde et slikt område, men har ihvertfall sett det før i tidligere spill.  Men hva skuler det seg i den lysestaken under broen mon tro? Hmm.

Ahah, I found a secret! I staken skjulte det seg nemmelig en virkelig kratig powerup, en kvist som faktisk fyller opp hele energimåleren. Virkelig kjekt å ha i bakhånden. Så var det bare å ikke plukke opp noen andre med en feiltagelse eller dø da 😛

Etter litt kom jeg så til en trapp som førte ned i en hule av is. Her sklir en bortover bakken så det gjelder å passe på.
Jeg døde såklart og mistet den flotte kvisten, men stoppeklokken er jo ikke dum å ha den heller. Brukte den litt i noen kinkige sekvenser her. Legg merke til den flotte fryste Nosferatu i bakgrunnen. Den forble heldigvis nedfryst 😛

Bossen her var en trollmann som i første omgang virket gasnke enkel å ha med å gjøre.
Når helsen hans ble lav hadde hand en trumfkort i bakhånd dog, han manet nemmelig frem denne svære karen her!
Men fikk has på ham uten de største problemene.

Spillet har denne kjekke kartskjermen mellom brettene. Liker slike, gir en et bedre inntrykk av spillets verden når en får se hvor de forskjellige områdene befinner seg.

Trdejebrettet startet i det kjente klokketårnet, det er jo et område mange Castlevania spill har med. Dessverre tok jeg ikke bilde av det for some reason 😛
Men det neste området som ser ut som noe egyptisk inspirert var flott også. Liker de høye faklene, noe annet ennn lysestakene.

Hver gang jeg komemr til en dead end som dette her må jeg liskom slå litt på veggen. En vet jo aldri hvor en kalkun kan befinne eg 😀
Og så langt kom jeg i denne omgang 🙂

Morsomt spill dette nå når jeg faktisk fikk satt meg litt inn i det.
Har du spillt Castlevania Chronicles?

Bilder: My pc og Google
#spill #blog #castlevania #castlevaniachronicles #remake #ps1 #psx #konami #iga #kojiigarashi #simonbelmont #dracula