Call of Duty: Black Ops – no online, no bots + annen synsing

Det nye Cal of Duty spilet kom ut idag, jeg har det ikke selv, men det er noen punkter ved det jeg har litt synspunkter på.
I Call of Duty Black Ops har utviklerne endelig tatt med bots i spillet.
I den nye modusen Combat Training kan en spille flerspiller modusene, bare mot datastyrte motsdandere offline istedet. Denne modusen kan også spilles med venner enten on eller offline.
Dette høres jo vel og bra ut så langt, men problemet er bare at en må være kobblet til internett for i det hele tatt å kunne starte denne modusen!
Dette er hel høl i hue synes jeg. Det betyr f.eks at dem som spiller spillet på Xbox 360 må ha betalingstjenesten xbox live gold for å kunne spille mot bots i spillet. Jeg hater at spill gjør slikt at du må være koblet til internett for å kunne spille..
Activision som gir ut spillet gjør nok dette bare fordi de vil at alle skal spille online og kjøpe ekstra flerspillerbrett.
Jeg burde være skuffet, men ærlig talt så er jeg ikke det. Det har blitt så vanlig med slike idiotiske agjørelser i spill nå for tiden..

En annen ting jeg synes er skikkelig kjipt er at en må lide seg igjennom enspillerkampanjen for å kunne spille zombie modusen.
Jeg har absolutt ingen interesse av å spille igjennom en superscripted superstandard enspillerkampanje hvor en hopper fra kanon til kanon, og fra kjøretøy til kjøretøy. Som jeg har sagt før så føles det som disse spillene på enspillerkampanjene bare er en on rails shooter i virtua cop stil. Jeg saver i gamle dager da en faktisk spillte hele spillet, og ikke bare gikk fra filmsekvens til filmsekvens. Ta Duke Nukem 3d eller Doom, der spillte en faktisk 100% av tiden, da var det spillbarheten som gjalt all the way. Da var det ikke slikt at en egentlig bare sitter i en berg og dalbane hvor ting skjer akkurat idet du komemr rundt svingen på akkurat samme måte hver eneste gang du går rundt den svingen f.eks.

Nytt Retro gamer

Da var nytt eksemplar av bladet Retro Gamer innkjøpt, og med en liten kjenning på coveret denne gangen hehe.

Halloween vindusdekor

Snakker om vindusdekor til Halloween gitt…

Min Wii samling

Her er min Wi samling.
Litt av hvert her. I det siste har jeg spillt Prince of Persia: The Forogtten Sands og Super Mario Galaxy 2.
Har flere tittler jeg er på jakt etter ,men må bare finne dem til riktig pris først hehe.

Demotest

Jeg har testet noen nye demoer på ps3 idag.

Sonic 4 Episode 1 (ps3/360/wii/iphone) – Dette var morsomt synes jeg, 2d platformspill i god gamel retro Sonic stil. Det virker litt rart at Sonic bare bråstopper når en slipper styrespaken, han har liksom ingen vekt. Men det spiller liten rolle så lenge spillet er bra og det synes jeg dette var.

Star Wars The Force Unleashed 2 (ps3/360/pc) – Dette var ikke så verst, egentlig veldig likt forrige spillet i serien. Tredjepersons action med lightsabers i Star Wars universet.

Dragon Ball Raging Blast 2 (ps3/360) – Dette var skralle greier dessverre. Veldig likt forrige spillet i serien. Føles gameldags, karakterene har ingen vekt, dårlig styring nei dette var en liten skuffelse. Dragon Ball fortjener bedre. Tredjepersons slåssespill satt til Dragon Ball universet, basert på Akira Toriyama’s manga.

Bilder: IGN Gamefaqs

Flerspiller ødeleger spill?

Det har kommet en ny trend i spill de siste årene som jeg synes er bekymringsverdig.
Det har nemmelig blitt sånn nå at “alle” spill må ha flerspiller nå for tiden.
Det har kommet til det punktet nå at flerspiller tar prioritering foran selve enspilleropplevelsen
Før i tiden var flerspiller bare en kjekk liten bonus, nå virker det som om det er her selve fokuset ligger.

Gang på gang når et nytt spill annonseres i disse dager uten flerspiller så ropes og skrikes det etter flerspiller. Hva er det med spillere nå for tiden? Er de så konkuransepreget at de rett og slett ikke bryr seg om enspiller? Handler alt bare om å bli best?

Flerspiller kan jo være morro det, men når jeg setter meg ned og skal nyte et spill så spiller jeg stort sett alene.
Det er da jeg får levd meg skikkelig inn og får med meg alle detaljene, historien, kort sagt synes jeg det er da en får med seg hele opplevelsen. Eller ihvertfall brukte det å være sånn.

Nå er det kommet til det punktet at det virker som spill lages for å kunne spilles sammen med andre, og om en skal spille alene må en slite med datastyrte kompanjonger som skyter fiendene for deg, viser deg hvor du skal gå. Ja kort sagt spiller spillet for deg. Dette synes jeg er en fryktelig dårlig trend og svekker enspilleropplevelsen betraktelig.
Jeg er ikke interessert i bli ledet rundt når jeg spiller, ei heller i at datakompanjonger gjør arbeidet for meg. Det er jo selve spillet!

Og det er bare ett eksempel, i mange andre spill sliter en med skikkelige ulemper om en vil spille alene.
En kan f.eks finne områder i spill en rett og slett ikke får tilgang til om en ikke spiller med andre.
Det skal ikke være slik at en skal være avhengig av andre for å den fulle spillopplevelsen.
Da spiller en ikke lenger på sine egne premisser, men på andres.

Flerspiller, spesielt å samarbeide mot datamaskinen kan være veldig morro det med folk en kjenner, men det er liksom en bonus til selve enspillerdelen. Noe en tar frem når en har besøk eller noen venner vil spille.
Skrur vi klokken tilbake en del år var flerspill nettopp det, en kjekk ekstrafunksjon som var der når en hadde bruk for den.

så være så snill utviklere, ikke ødelegg enspillerdelen!

Recettear: Nedbetaling for uke to i boks!

Puhh, jeg klarte nedbetaling av lånet for uke 2 i spillet Recettear: an item shop’s tale!
Det så svart ut da jeg hadde sett feil og trodde ukens nedbetaling var på 50 000, men så viste det seg at den bare var på 30 000. Yeey!

For mer info om spillet se min tidligere artikkel

Min DS samling

Her er min DS samling, ikke den største I know, men jeg er etterhver blitt litt kritisk på hvilke spill jeg kjøper hehe
Det er fortsatt mange spill jeg er på jakt etter, Zelda Spirit Tracks, Dragon Quest 9, Ace Attorney Investigations etc etc. Må bare finne dem til god pris først 😛

Kanskje jeg skriver litt om de mer ukjente spillene i samlingen min etterhvert.

Jeg har helt siden DS’en kom hatt det litt i bakhodet å kjøpe meg et Pokemon spill, men det kommer jo hele tiden nye!
Ikke før siste er kommet ut her så leser en om at Japan snart får neste spill i serien. Så jeg har liksom bare blitt gående og vente og vente hehe. Har jo spillt serien litt før, men ikke kjøpt meg et spill siden pokemon red på gameboy.

and pardon the crappy camera 😛

Recettear an item shop’s tale

Recettear an item shop’s tale er et lite nedlastbart pc spill som kom ut for ca en måned siden.

I andre eventyr og rollespill besøker en titt og ofte diverse butikker for kjøp av utstyr og diverse andre saker en har bruk for. Vel, i dette spillet er du eieren av en slik butikk.
Du spiller en jente som må betale ned gjelden etter faren sin, og derfor må åpne en butikk for å tjene penger.
Dette gjør en ved å selge saker i butikken sin. Hver uke må en betale ned en økende sum av gjelden.


den lille butikken

En kan selge alt mulig, mat, ingredienser, utstyr som sverd og rustninger, skatter ja alt mulig.
En må også passe på plasseringen av gjenstander en selger i butikken sin.
Det kan f.eks lønne seg å sette de mest eksklusive gjenstandene i vinduet som blikkfang.


Pruting in action

Når en så skal i gang med å selge gjenstander må en passe på at en får fortjeneste på salget.
De fleste kundene prøver nemmelig å prute på prisen og en må derfor være slu og prøve å få solgt varer så dyrt som mulig uten å fornærme kunden.


KArtet over byen

Men å selge varer er jo en ting, først må en jo få tak i varene en vil selge.
Her har en en del valgmuligheter. En kan besøke det lokale markedet og kjøpe inn varer og gjenstander der, men dette koster selvsagt penger.
Eller en kan leie en helt for så å dra ut på eventyr rundt om i verden etter skatter og gjenstander en kan selge.


En boss i eventyrdelen.

Når en er ute på eventyr skifter spillet stil til en action rpg i stil med zelda, hvor en selv styrer helten mens han slåss med monstre, leter etter skatter, gjenstander og utstyr.
Helten kan som i andre rollespill få erfaringspoeng og gå opp i level.
Alle gjenstander en finner kan også brukes, om en har lite liv kan en f.eks spise den sjokoladen en fant. Eller en kan ta i bruk det supergode sverdet om en f.eks møter en vanskelig boss.

Om en klarer seg igjenom brasene med helten, kommer en tilbake til butikken med bøttevis med godsaker en kan selge i butikken, og en slipper tilogmed å betale for det! Yeey!
Etterhvert som en får erfaringspoeng i butikkedelen legges det til nye muligheter, etterhvert kan f.eks kunder tilby å selge deg gjenstander, da gjelder det å ikke betale for mye.


Dette ser ut som en restaurant for meg.

Jeg har ikke kommet så veldig langt i spilet enda, men jeg tror også en kan lage mat etterhvert og drive restaurant også. Butikken øker også i størrelse etterhvert.
Jeg synes dette spillet er jkempebra, det har en god historie, gode morsomme karakterer, nynbar musikk.
Jeg liker godt at spillet er ganske fritt og lar deg selv bestemme hvordan en vil gå fram for å løse oppgavene spillet gir deg.
Jeg synes også det er et veldig flott tiltak med eventyrdelen, da den bryter opp spillet litt og gir det variasjon.
Spillet anbefales på det varmeste.

Demo kan lastes ned her på spillets hjemmeside

Her er også en trailer for spillet:

Bilder: Spillets hjemmeside

Prince of Persia the forgotten sands

For noen uker siden kjøpte jeg meg Prince of Persia The forgotten sands til Wii.
Jeg har ikke fått spillt det så mye enda, men ut fra det jeg har prøvd virker det bra. Spillet er en oppfølger til Sands of time, som kom ut i 2003, ett spill jeg likte veldig godt.
Eneste som kasnkje kunne vært litt bedre er hånderingen av kampene i spillet. Her må en riste på wiimoten for å få prinsen til å slå og det er dessverre ikke så responsivt som en skulle ønske.
Jeg har aldri skjønt poenget med å bruke wiimote risting når du kunne fått samme resultatet ved å bare trykket på en knapp. Ingen utvikler kan vel egentlig tro at det er en fordel å måtte veive rundt med wiimoten i motsetning til et enkelt knappetrykk?