Tenk det, det er bare timer igjen av 2017.
Dette året har vært et flott spillår og her er noen av de beste spillene jeg har spillt i året som har gått.
Dette er langt fra alle, men et utvalg av spill som absolutt burde prøves.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Yakuza 0
Et virkelig bra action rollespill hvor en utforsker den japanske yakuzaens underverden i en gjenskapning av Tokyos Kabukicho distrikt. Spillet er samtidig både helsprøtt og seriøst og engasjerende. Absolutt et av årets høydepunkter.

The Legend of Zelda: Breath of the Wild.
Det siste tilskuddet i den kjente spillserien er et kjmpeflott åpent rollespill med en kjempestor verden å utforske. Selv har jeg ikke spillt så altfor mye på det egentlig, men likte det jeg spillte. Særlig det å utforske spillets verden var veldig morsomt. Shrines og temples less so. Synes de skulle bygd ut selve verdenene mer med stuff to do og heller fokusere mindre på shrines og templer.

Thimbleweed Park
Et knakende flott pek og klikk-eventyr spill fra Monkey Island skaper Ron Gilbert. Visuelt er det kjempefint dog har det litt for mye meta humor for min smak.

Yooka-Laylee.
Et flott collectathon platformspill fra flere av utviklerne bak Banjo KAzooie. Ikke fått spillt dette så mye heller, men synes det var et flottfargerikt  tilskudd til sjangeren.

Nex Machina.
Morsom old school inspirert shoot’em up med ofkus på å sanke poeng. Fikk meg til å lengte tilbake til gamle dager med score chasing shooters.

Metroid: Samus Returns.
Flott remake av Metroid 2 fra Game Boy. Polert spill med gode animasjoner dog litt kjedelig visuelt.

Yo-Kai Watch 2: Psychic Specters.
Forbedret utgave av spillet Yo-Kai Watch 2 byr på flere japanske sagnskapninger å fange i den fortsatt like sjarmerende fargerikt serien.

Mario & Luigi: Superstar Saga + Bowser’s Minions.
Flott remake av det første spillet i den kjente jrpg serien. Superpolert. Visuelt ser det til tider skikkelig flott ut med detaljerte cutscenes fulle av sjarm.

Super Mario Odyssey.
Et kremspill som oser spillglede. Utforsk store fargerike varierte og oppfinnesomme store verdener med Mario et av hans aller beste eventyr. Absolutt et av årets høydepunkter.

Slay the Spire.
Spillet er i early access men tar det med åkkesom, det føles ikke uferdig.
Kjempeflott deckbuilder med en blanding av kortspill og roguelikes. Bekjemp monstre, finn nye kort og skreddersy ditt deck til å hasnkes med nye monstre. Virkelig morsomt og veldig polert med et flott soundtrack. Anbefales!

Fire Pro Wrestling World.
Kjempebra wrestlingspill som byr på en flott 2d visuell stil med insane amounts of wrestling moves og et unikt kontrollsystem som fokuserer på timing. Spillet har også steam workshop støtte som betyr at alt du kan tenke deg av figurer finnes som wrestlere i spillet. Lyst å se Turtles slåss mot Han Solo? Done. Hva med Kurt Russel og Rambo mot Weird Al” Yankovic og Earhworm Jim? Done. Virkelig et knakende flott spill!

Book of Demons.
Også et early access spill, men heller ikke dette føles uferdig.
En polert og morsom blanding av Diablo og kortspill. Utforsk mørke katakomber, beseir monstre, finn nye kort som gir nye skills og utstyr.

Streets of Rogue.
2d sett fra oven blanding av hmm, Deus Ex og Gta? Litt vanskelig å forklare. Spillet genererer et lite nabolag og gir en små oppdrag å fullføre. Måten en utfører disse er helt åpen. Vil du brase inn guns blazing kan du det. Vil du sprøyte inn sovegass i leilighetens air conditioner og snike deg inn og stjele byttet uoppdaget kan du det. Morsomt åpen roguelike.

Resident Evil 7 får en mention selv om jeg nå i ettertid ikke synes det var sånn all verden. Den første tredjedelen av spillet er ganske bra og bringer assosiasjoner til gode gamle Resident Evil Survival horror gameplay, men så faller det liksom litt sammen.
Så jeg nevner spillet litt sånn her på slutten.

Enter the Gungeon also deserves a mention becuase it’s so amazingly good at jeg har spillt det mye i år også.
Samme med Spelunky, virkelig to av de aller beste spillene noensinne in my book!

Så dette var da noen av de beste spillene jeg har spillt i år.
Det er nok mange jeg har glemt, men alle disse er ihvertfall verdt en titt om du har lyst på noe bra å spille 🙂
Noen av disse du likte?

Bilder: Min pc, 3ds, switch, ps4 og steam
#spill #gaming #blog #goty #yakuza #residentevil #supermarioodyssey #nintendo #ps4 #rpg #action #spelunky

It’s time for another check in!
Så hva har jeg styrt med siden sist?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har lest ut boken Tales of the Peculiar, en korthistoriesamling fra samme univers som Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. Synes den var tja, ganske variabel?
Det var en to tre historier som var gode, men resten var enten ok eller temmelig crap. Så tror ikke jeg blir å lese noen av hovedbøkene i serien.

Jeg har også lest ut boken Twin Peaks – The Final Dossier. En bok fra en av forfatterne bak den kjente tv serien som skal gi litt mer ifno om hva som skjedde udner og etter den siste sesongen av serien som gikk på tv tidligere i år.
Joda den ga litt mer ifno, men synes den gikk veldig lite i dybden og det ble også en del oppsummering av ting som skjedde i tv serien. Alt i alt en er den jo absolutt verdt å lese når en har sett serien, men den kunne vært gjort litt mer ut av.

Jeg har spillt litt på Assassin’s Creed: Origins. And it’s a little fun here and there, beste AssCreed på lange tider selv om det ikke sier så veldig mye for min del. Jeg har aldri vært en stor fan av serien, likte mye mer Prince of Persia Sands of Time serien som jeg føler at AC liksom var en videreføring av. Hele greia føles litt janky dog, bare noe med måten karakteren interacter med omgivelsene og animasjonen.

Jeg har også spillt litt på Slay the Spire på pc. Et morsomt kortspill hvor en banker monstre og samler opp flere kort for å bygge sitt eget dekk. Veldig morsomt spill dette, anbefales virkelig! Flott soundtrack har det også.

Jeg har også spillt en del på Book of Demons på PC.
Spillet kan lettest beskrives som en krysning mellom Diablo og et kortspill. En utforsker dungeons i isometrisk perspektiv ala Diablo, banker monstre ved å klikke på dem og bruke kort som gir en ny eangrep, spells, beskyttelse og andre egenskaper. Underveis kan en finnen ye kort som så gir en flere abilities. Spillet gjør en skikkelig god jobb med å gi meg Diablo 1 feelingen. Alt fra musikk gjør en kjempejobb med å hylle det klassiske spillet. Absoluitt verdt en titt!

Jeg har også tittet innom steam workshopen til det morsomme wrestlingspillet Fire Pro Wrestling World.
Det er helt crazy hva en finner der! Bildet over er bare en liten smakebit. Hvor ellers kan en ta en kamp mellom Chuck Norris, Julenissen, Captain Kirk og Han Solo? 😀

And I almost forgot.
Jeg har jo vært opg sett Star Wars the Last Jedi.
Synes den var gasnke god, litt ujevn. Luke, Rey og Kylo delen var god mens Finn og Rose subpottet var tememlig kjedelig og uengasjerende greier.

Og nå er det jo straks jul igjen!
Du verden som tiden flyr, en får jo ikke tid til å bli vant med å skrive 2017 før en må begynne på 2018! 😛
Neste plan på programmet for meg er å få lest ut Carl Barks juleheftet! 🙂
Hva har du styrt med i det siste?

Kjøpte inn litt lesestoff i går.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hver gang det kommer et nytt Asterix album gjelder det å være der til riktig tid. De blir utsolgt så sinnsykt fort og ikke kommer det nye heller virker det som. Heldigvis har utgiveren vært så smarte at de ga ut albumet samtidig med juleheftene og tilogmed satt det opp i samme reklamehylle slik at folk faktisk har en sjangse til å få med seg at albumet er kommet.
Phew, så glad jeg fikk sikret meg albumet, gikk glipp av Asterix og Pikterne og det er umulig å få tak i nå.

Carl Barks Jul ble det i år også. Må si jeg lurer på hvor mange julehistorier de har igjen å ta av nå fra godeste Barks?
Problemet er bare at siden det kommer ut bare en gang i året og en jo stort sett ikke leser julehefter ellers i året så kan det jo være det sniker seg inn noen reprints der, noe jeg virkelig ikke liker.

Håper heller de bare legger ned denne albumserien når de er gått tomme og heller kanskje begynner på en ny serie.
Jeg må bare prøve å få lest albumet i år, når jeg drar hjem til familien for Jul blir det liksom ikke til at jeg setter meg ned og leser det. Får prøve å minne meg selv på å lese det litt før Jul i år. Blir jo ikke helt det samme å lese et julehefte etter julen er over liksom.

Bare titlene på historiene er gode i seg selv, jeg mener får du ikke bare lyst til å lese The Man Who Bottled the Sun?

Jeg var også innom bokhandelen Norli i går og kjøpte med meg boken Peculiar Tales.
En samling med historier fra forfatteren bak Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. Ikke har jeg sett filmen eller lest noen av bøkene, men jeg ble fascinert av denne lille boken med små historier. Litt dystert men samtidig sjarmerende og lilt wimsy. Ser fram til å starte på denne.

Bilder: Min mobil
#litteratur #bøker #asterix #disney #onkelskrue #donaldduck #talesofthepeculiar

Yep, believe it or not I’m still alive 😛
Så hva har jeg så styrt med i det siste
Vel jeg har fullført The Evil Within 2. Det ble en liten pause da Mario Odyssey dukket opp, men for en ukes tid siden komplet jeg meg omsider til å få fullført spillet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva synes jeg om det? Tja, det var, hmm, litt bra?
Jeg må nok si jeg likte det første spillet mer nå etter å ha fullført begge.
Jeg likte den litt mer lineære oppbyggingen av det første spillet med mindre områder å utforske.
Synes ikke open world aspektet med TEW 2 la til noe, det tok snarere vekk mye av den creepy amosfæren, Alle sidequests med markører på kartet gjorde også at hele greia bare føltes mer gamey og kunstig. Det føltes bare som sjekklister og ikke noe en organisk bare fant mens en undersøkte omgivelsene.

Jeg spillte på nightmare vanskelighetsgraden og synes først at spillet gjorde en ganske god jobb med å ikke gi spilleren for mye ammo og resurser. En ble hele tiden holdt akkurat på streken. Men når jeg etterhvert lærte meg at 80% av fiendene i spillet kan stealth drepes superlett falt det hele litt sammen.
Det er bare å løpe nært en fiende for så å løpe vekk og vente til de snur seg for å gå in for the stealth kill. Boooring. Sånn det kan gå når spillet skal ha både combat og stealth løsninger på de fleste encounters.

Historien var ikke noe å hoppe i taket over. Soo, many, cliches.
Den var enklere å følge enn historien i det første spillet, men det at alt foregår i den virtuelle virkeligheten STEM tok bort mye av spenningen i spillet. Historien føltes også så kjedelig rett frem. Jeg satt i det lengste å håpet at en eller annen form for twsit skulle dukke opp for å gi historien noe mer, men nei. Alt bare skjedde akkurat som en forventet. Kjedelig i en spillserie som har markedsført seg selv som skikkelig horror.
 
Vil fremdeles si spillet er verdt en titt om en liker survival horror, er jo ikke så mye å velge mellom på den fronten, men kanskje vent til du finner det temmelig billig?

Jeg har også fullført Super Mario Odyssey, vel ihvertfall den vanlige slutten. Virkelig et kremspill dette. Alt bare føles rett i dette spillet. Bare det å løpe rundt og hoppe med Mario er fun fun fun!
Jeg har nå akkurat 400 moons og selv om det har blitt lite Mario den siste uken har jeg fortsatt tenkt å prøve å samle så mange moons som mulig. Er bare andre saker å spille på og 🙂

Jeg har nemmelig begynt å spillet på Resident Evil 0 HD Remaster på PC.
Så godt å gå tilbake til skikkelig survival horror igjen etter Evil Within 2. Liker det så langt, dvs. jeg har jo spillt det før da, men det er aaages ago. Den switche mechanicen hvor en kan bytte mellom de to spillbare karakterene on the fly er egentlig ikke allverden. Jeg finner meg selv i å bare parkere den andre karakteren et sted for så å gå videre alene mesteparten av tiden.
Når en har den andre karakteren i hælene er det jo dobbelt så mange sjangser for å ta skade.

Hmm, that suit of armor looks suspiciously like a mirror 😛

Må si jeg merket allerede med en gang hvor mye mer actionfokusert spillet er enn Resident Evil 1 remaken, her plaffer en ned re fire zombies allerede fra første sekund vs at en har store problemer med å håndtere en stakkarslig zombie i RE 1 😛
Foretrekker soleklart RE 1 jeg da, mye mer effektfult når en sliter med å hanskes med bare en fiende, de føles så mye farligere.

Spiller på hard denne gangen, ville prøve å få spillet litt mer likt RE 1 og merket tidlig at det var mindre ammo å finne, som jeg håpet på. Det har egentlig gått greit å spille på hard selv om en virkelig må spille forsiktig og utnytte alle resurser maksumalt for å komme videre. Alltid like frustrerende å dø etter å ha gjort en masse progress uten å ha fått savet 😛 Frustrerende in a  good way that is! Fun times 😉

Hva har du spillt på i det siste?

Bilder: Min PC og min Switch
#spill #gaming #blog #pc #action #survivalhorror #horror #platform #nintendo #mario #supermarioodyssey #mariodyssey

I morgen tidlig avslutter Nintendo Miiverse, den flotte funksjonen som lot spillere poste bilder og skrive innlegg om alle spillene som finnes til Wii U og mesteparten av dem som finnes på 3DS.
Veldig trist at de avslutter Miiverse istedenfor å ta det med videre til Switch synes jeg.
Det var en morsom funjksjon det å kunne dele saker fra spill en spillte til andre som også spillte det samme spillet.
Det at absolutt alle spill hadde sin egen miiverse siden gjorde at det ble et samlepunkt for alle spillere som eide spillet.
Litt som en imdb for wii u spill. et sted en kunne spørre om ting eller bare dele morsomme saker en fant i spillet.
På Switch er det ingen ting bortsett fra å dele på twitter og facebook, ikke det samme at all.

I will miss you Miiverse, sniff 🙁

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilde: Nintendo
#spill #gaming #blog #nintendo #wiiu #3ds #miiverse

Da var Super Mario Odyssey i hus.
Har bare spillt litt, men it’s fun so far. Veldig fargerikt og flott visuelt med et like flott soundtrack.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt irriterende at spillet har en del motion controls.
En kan utføre noen av dem på alternative måter, men spillet sier merkelig nok ikke ifra om dette. Merkelige greier, hvorfor i det hele tatt ha alternative kontroller i spillet når du ikke sier ifra om dem til spilleren?

En ser faktisk en del av Mario uten hatt i dette spillet, morsomt men litt uvant 😛

Den store nyheten i Mario Odyssey er at Mario kan ta over en mengde skapninger og gjenstander.
Stakkars Mario er helt forferdet over å ha blitt om til en frosk 😀

Første verden i spillet ville gjort Tim Burton stolt 😛 Veldig Nightmare Before Christmas

Bilder: Min Switch
#spill #gaming #blog #switch #nintendo #mario #supermarioodyssey

Da var Switchen satt på lading slikt at joy con kontrollerne er klare til bruk i morgen når de skal ut på eventyr med Mario 🙂
Bilde: Min mobil
#spill #gaming #blog #switch #nintendo #mario

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Woohoo!
Da var Super Mario Odyssey på vei til meg i posten fra Gamezone.
Gleder meg skikkelig, vi har jo ikke fått et helt flunkende nytt Mario 3D spill siden 2007 med Mario Galaxy.
Galaxy 2 var liksom mer en avstikker og gjenbrukt litt stuff fra det første spillet og ellers har vi jo hatt 3d Land og World som begge er gode spill, men føles som noe ganske annet enn 3D Mario.
Ser fram til å utforske store åpne verdener på leting etter måner!
Har du tenkt å spille Super Mario Odyssey?

Bilde: Google
#spill #gaming #blog #swtich #nintendo #mario #SuperMarioOdyssey

Jeg testet litt det nylig utgitte The Mummy Demastered i går.
Spilelt er sorta kinda basert på den nye Tom Cruise filmen The Mummy, men den eneste karakteren fra filmen som dukker opp er mumien selv, ellers har det temmelig lite med filmen å gjøre. Noe som for meg er et plus da den filmen ser virkelig elendig ut.

Spillet er et sidescrollende metroidvania spill hvor en gjør det en pleier i slike spill, utforkser den åpne verdenen, får tak i ye egenskaper som lar enfå tiklgang til tidligere uoppnåelige plaser mens en plaffer litt på fiender på veien.
Visuelt sett ser spillet fantastisk flott ut. Wayforward kan virkelig det å lage flot pixelart.
Soundtracket er også veldig flott og likeså animasjonen i spillet.

Dessverre faller det litt sammen når det kommer til fun factor. Det føles litt stivt og generisk, det at alle våpen så langt er moderne militærvåpen med rifler og granater bidrar til dette. Hovedpersonen er så generisk som han kan være og ja hele greia mangler rett og slett personlighet.
Not a bad game, men så langt synes jeg ikke det var helt amazing heller.

Some more screens:

Bilder: Min PC
#spill #gaming #blog #2d #wayforward #metroidvania #mummydemastered

Det tok bare tja, hmm, 26 år? Men nå har jeg omsider fått meg en Sega Master System konsoll, ja faktisk to!
Jeg husker jeg hadde en kompis som hadde en Master System, men selv var det alltid Nintendo det gikk i på konsollfronten i min barndom.

Den ene broren min skulle kvitte seg med dem så da tok jeg jo selvfølgelig gledelig imot 😀
Da var det bare å fiske frem den gamle crt tv’en og sjekke om alt funket og det gjorde det faktisk.
Noen av spillene måtte fiksles littm ed, litt ta ut og inn og litt blåsing, men til slutt funket alt sammen.

Det jeg hadde glemt av var hvor forferdelig dårlig dpad’en på kontrolleren er, ja det er jo ikke en dpad, mer bare en ekkel rund pad som det er 50 50 om registrerer at du trykker opp eller opp og til siden, helt forferdelig å spille med.
Men var nå morsomt å få inn Master System i samlingen da og en masse gode spill var det også.
Hadde du en Sega Master System back in he day?

Bilder: Min mobil og Google
#spill #gaming #blog #sega #mastersystem #segamastersystem