For en del dager siden leste jeg ut Adventure Time boken The Art of Oo. Boken er ikke en vanlig artbok som abre er fylt med bilder og tegninger fra ett eller annet. I boken får en vite om alt mulig om produksjonen av Adventure Time. Klikk på bildene under for større utgaver.
Vi får høre om tilblivelsen av serien, hvordan den utviklet seg fra det første konseptet til å bli som vi kjenner den i dag. Interessant å høre om hvordan teamet rundt pendleton ward (skaper av Adventure Time) analyserte tegningene hans for å kunne danne en grunnleggende stil slik at resten av teamet kunne tegne i samme stil.
Visste fu at til forskjell fra de aller fleste serier som bruker manusforfattere til så skrive er det faktisk storyboard tegnerne som faktisk skriver episoden mens de tegner. Det er utrolig masse bakgrunnstoff om serien. Masse intervjuer og kommentarer fra alt fra pendleton ward og hans team, stemmeskuespillere, komponister til folk som har hatt gjesteroller i produksjonen av serien. Vi får også et lite innsyn i seriens bibel (en bok for produksjonsteamet hvor seriens verden og karakterer beskrives)
Det er slike artbøker jeg liker, der hvor en faktisk får informasjon om temaet og ikke bare en rekke flotte bilder. For en kan jo liksom ikek bruke de bildene en har i en artbok til noe bortsett fra å en sjelden gang titte på dem i boken. Syens det var en veldig god nok, anbefales til alle fans av Adventure Time eller til dem som vil vite hvordan en moderne tegnefilmserie lages.
Noe du kunne tenke deg å lese?
En gang i blant tar produksjonsteamet seg en tur ut fra kotnoret og har konkuranser om å komme på nye historier
Boken tar en titt på Fiona and Cake, som holder til i et fanfaction alternativt univers i serien
Da har jeg klart Bayonetta 2, ca 14 timer tok det. Og jeg synes stort sett det samme som før. Flott grafikk, godt kampsystem og varierte våpen og knep. Spillet tok seg litt opp midt i hvor det ble mer kamper mot vanlige fiender, men etter en stund gikk det over til episke sekvenser og bosskamper igjen.
Synes også spillet kanskje har mistet litt av glimtet i øyet fra det første spillet. Det gnistret av pesonlighet. Her føles det til tider litt sjelløst.
En blir også tvunget til å ha med datastyrte kompanjonger ganske ofte, disse forstyrrer slåssingen da de også er med i kamp. Hater ai partnere som balnder seg inn i spillingen min, de var tilogmed der på sistebossen!
Spillet ser rett og slett ut til å være et offer for moderne crappy spilldesign. En har tilogmed sekvenser hvor en tvinges til å gå sakte fremover mens karakterene prater akkurat som i utallige spill som f.eks Gears of War.
Tag Climax lar en velge hvilke 6 kamper fra storyenen som så må klares med en enerigmåler
Spillet har en modus som heter Tag Climax som har et morsomt konsept. En må komme seg igjennom 6 kampsituasjoner som en kan velge mellom. Jo mer penger en vedder jo vanskeligere blir kampene. En låser opp slike kamper mens en spiller storyen.
Denne modusen kunne vært morsom hadde det ikke vært for at den bare er for ferspiller. Vel en kan spille med en ai partner også, men altså ikke alene. Why??? Hadde jo vært en så flott modus om en bare hadde kunnet spille alene…
Et lyspunkt dukket opp når en klarte spillet dog. En låser nememlig nemmelig opp survival aktige ekstrakapittel kalt Witch Trials hvor en skal klare en rekke kamper mot alskens fiender med bare en energimåler. Skikkelig morsomt. Jeg høres kanskje veldig negativ ut, det er ikke det at spillet er dårlig, det var bare ikke helt like bra som det første.
Skal du bare spille ett Bayonetta spill vil jeg anbefale Bayonetta 1.
En kan faktisk spille under sluttrulleteksen, alle spill burde ha det 😛
Top Gun anyone? 😉
Har du spillt Bayonetta 2? Hva synes du?
Bilder: Min Wiiu og Miiverse #spill #nintendo #wiiu #platinum #platinumgames #action #bayonetta #bayonetta2 #synsing #inntrykk #blog #gaming
Da har jeg fått spillt litt Bayonetta 2, er på kapittel 8 nå. Spillet er kjempeflott visuelt, det har et skikkelig bra kampsystem med utrolige mengder forskjellige knep og komboer. Tildfredstillende og god feel i angrep er det også. Men må si jeg er kanskje litt skuffet så langt. Det virker nemmelig som spillet fokuserer vel mye på episke sekvenser og bosskamper så langt. Det føles knapt som jeg slåss mot vanlige fiender ohverhodet.
Tenk deg et mega man spill hvor banene er 30 sekunder etterfulgt av 7 bosskamper, ikke akkurat derfor en spiller mega man. Jeg foretrekker det slik det var i Bayonetta 1 hvor grunnmuren i spillet var kamper mot mer vanlige fiender med noen episke sekvenser og bosskamper her og der som brøt opp spillet litt og gav det lirr variasjon.
Satser på at dette endrer seg etterhvet som jeg komemr lengre i spillet, fingers crossed! Har du spillt Bayonetta 2? Hva synes du så langt?
Bilder: Min Wii U #spill #blog #inntrykk #action #bayonetta #bayonetta2 #planitum #platinumgames #gaming
Eight-player Smash! En kan faktisk spille opptil 8 spillere samtidig på enkelte spesielle svære baner ala Hyrule Temple. Danger Zone?Enkelte baner vil ha områder soms kader en f.eks lavagulv
En bane basert på Donkey Kong Country Returns lar en slåss både i forgrunnen og i bakgrunnen, akkurat som i dkcr på wii.
Spillet vil ha en rekke flere baner enn 3ds versjonen som en miiverse bane hvor spillet tar beskjeder fra miiverse om karakterene soms låss og viser dem på banen
Palutena og Pit vil snakke om de forskjellige karakterene ala Snakes codec samtaler i Brawl.
Metal Face, ren robotkar fra jrpg spillet Xenoblade Chronicles dukker opp på banen basert på spillet, skader spillere, kan beseires.
Ridley fra Metroid dukker opp som en datastyrt karakter på en metroid bane, han kan hjelpe enkelte spillere, kan også beseires. Con battles og Stamina battles er tilbake
Special Smash Mode lar en stille inn allslags sprø isntillinger som hvor store spillere skal være, etc.
En vil kunne endre hvor ofte hvert enkelt item dukker opp som i Brawl, en kan også stille inn hvike sanger som skal spille hv or ofte på alle baner. Det vil være mye mer musikk enn på 3ds versjonen, de fleste sangene fra 3ds er her også. En vil også kunne plukke opp cdplater mens en spiller for å samle ny musikk.
Classic mode tar en ny form, jo lengre en overlever jo lengre kommer en, random events kan skje, støtte for oppptil to spillere samtidig. Master Fortress er en ny form av sistebossen dukker opp om en spiller på de høyere vanskelighetsgradene det er svær hule en må utforske og komme seg helskinnet igjennom for å beseire bossen. Event mode er tilnake med en egen spesialmodus for opptil to spillere i tilegg.
Smash tour er en ny Mario Party aktig brettspill modus hvor en går tundt et brett som miier og samler karakterer en kan slåss som i kamp og powerups. Target Blast, trophy run og Home Run kan nå spilles av to spillere samtidig.
Special Orders er en modus hvor Master Hand eller Crazy hand vil gi en utfordringer. En får bare en sjagnse pr utfordring og en må betale enten penger eller biletter for å få adgang til modusen. Altså in game penger, ikke ordentelige penger 😛
Spillet støtter en rekke forskjellige kontrollere. Gamecube, wii classic controller, wii u pro controller, wii u gamepad, wii remote eller tilgomed bruke 3ds som kontroller. Wii U versjonen har langt flere trophies enn 3ds versjonen. Nye final smash trophies er også lagt til. En vil nå også kunne se på trofeene i glassmontre basert på serier. En vil også kunne ta bilde av sine trophies og plapssere dem ut som en vil som i Brawl.
Stage Builder er tilbake, lag dine egne baner ved å tegne på gamepaden. Tre forskjellige omgivelser å velge mellom. En vil etterhvert kunne dele baner med venner og andre spillere over nettet.
Alt i alt virker det heldigvis som de har presset inne massevis av innhold i Wii U versjonen. Flott at vi får tilabke alle customizeringsmulighetene fra Brawl som ikke var i 3ds versjonen. Også spent på nye classic mode og Special Orders. Må si jeg synes Smash Tour brettspillgreia virker som en ganske svak erstatning for Smash Run. Når en spiller Smash vil en jo spille selve spillet ikke gå rundt på et brettspill som miis vil jeg tro. Men jegh ar jo ikke prøvd modusen da, så litt tidlig å si.
godt å høre at det er mye mer musikk i spille enn på 3ds også og morsomt at en igjen kan samle opp cdplater for å låse opp sanger. Alt i alt v irker 3ds spillet veldig nedskalert nå når vi ser hvor mye som er i wii u versjonen. Dette kan bli morsomt ja! Noen av disse nyhetene du hadde sansen for?
Bilder: IGN, Google og Neogaf #spill #nintendo #wiiu #3ds #smashbros #supersmashbros #mario #link #zelda #fighting #smash
På sin live smash broros wii u direct stream i går kunngjorde nintendo at pokemonen Mewtwo kommer til både 3ds og wii u versjonen av spillet. Men før du blir fra deg av begeistring, han kommer ikke før våren 2015 som nedlastbart innhold til spillet. Om du eier både 3ds og wii u versjonene av spillet vil han være gratis.
Tja dette var jo kjekt for alle dem som har skreket etter å få ham i spillet, men personlig hat jeg aldri skjønt hva som var så spesielt med denne pokemonen. Jeg vet at det er den var supersjelden i de aller første spilleene, men har aldri skjønt hvorfor folk er så gale etter den. Kanskje det dreier seg om dem som var små unger da den første pokemonfilmen kom ut? Den filmen handlet vel om Mewtwo så. Hadde jo vært flott om det kom noen flere karakterer enn bare Mewtwo da, hva med Phoenixx Wright og Layton?
It sure was, det er nemmelig Bayonetta 2 special Edition!
Denne spesialutgaven inneholder både Bayonetta 1 og 2 og hvert spill har sin egen spilleske even, akkurat som jeg hadde håpet, awesome! Ikke dårlig at jeg fikk spillet en dag før release fra Platekompaniet også, det ble jo ikke sendt før i går. You’re allright Platekompaniet! Nå gleder jeg meg til å sette igangm ed litt helcrazy action! 🙂
Den japanske spillutvikleren Cattle som står bak Metal Max serien med rollespill tiil blant annet DS jobber nå med et nytt jrpg spill til nintendo 3DS. Legend of Legacy heter det og vi har nå fått den første traileren. Dette ser jo ut som det kan bli morsomt.
Fargerik stil med et morsomt chibilike design på karakterene. En litt sprø popup book effekt har de også slik at omgivelser popper opp når en nærmer seg dem. Hva tror du?
Bilder: Youtube og Neogaf #spill #jrpg #rpg #nintendo3ds #furyu #Cattle#legendoflegacy
Da har jeg fått spillt litt The Legend of Korra og må dessverre si at dette var ikke akkurat så bra som jeg hadde håpet. Spillet er et character actionspill i stil med Devil May Cry eller Bayonetta med fokus på slåssing med masse komboer. Spillet finner sted mellom bok 2 og 3 i serien og en spiller som Korra selv.
Storyen har så langt vært temmelig intetsigende og bare vært en unskyldning for å gjøre noe, det er knapt noe story der. En del korte anime klipp er det ihvertfall og disse var tidvis flotte å se på.
Spillets aller største problem er at så liten del av det faktisk er slåssing, noe som jo er et problem da det er spillets sjanger. jeg vil si at 45% av spillet er slåssing 40% er å løpe rundt gørrkjedelige åpne nakene omgivelser og knuse esker og vaser og de resterende 15% er skikkelig crappy endless runner sekvenser hvor e4n rider på en stor hund/bjørn.
Det føles som om spillutviklerne bare har lagt til all løpingen og endelss runner sekvensene for å øke spillets levetid. Det hadde jo vært greit med litt løping rundt på brett og noen vaser her og der å knuse for å finne oppgraderingspoeng men når nesten halvparten av spillet er slik blir det viirkelig kjedelig.
Kampsystemet i spillet er spillets største styrke, men selv her kunne det vært bedre. En har mister alle elementkreftene helt i starten av spillet og har derfor veldig få komboer tilgjengelig. En låser opp flere etterhvert, men så langt er utvalget temmelig skralt. Hele greia føles litt stivt egentlig og kampene flyter ikke så bra som de kanskje kunne.
En kan parrere fiendeangrep som så går inn i en quicktime event hvor en slår dem tilbake på en awesome måte, men etter å ha gjort dette en 10 ganger blir det høvelig ensformig å se akkurat de samme animasjonene gang på gang.
Fiendeutvalget er veldig dårlig så langt og det blir fort repetitivt å slåss mot de samme to tre variantene. Visuelt sett ser spillet okey ut. Korra selv ser bra ut og er ganske detaljert og tro mot sin tegnefilmversjon men omgivelsene i spillet er ikke noe å skryte av. De er som flate, nakne og tomme. Det eneste levende vesenet er Korra selv og fiendene når de teleporterer inn. Spillets univers føles derfor veldig øde og kunstig.
Så så langt vil jeg si at en heller burde plukke opp en av de andre mange gode character action spillene som Bayoentta, Metal Gear Rising eller DMC istedenfor dette spillet. Med midnre er er Korra blodfan og absolut må spille det.
Har du spillt The Legend of Korra?
Bilder: My pc #spill #pc #blog #inntrykk #legendofkorra #korra #avatar #tv #gaming
Er det noe jeg elsker nesten like mye som spill så må det være snop 😛 Og se bare her hva som er tilbake etter mange år, jo Olaf Sands Rifla Potetflak! 😀 Måtte bare kjøpe en til helga, husker at de egentlig var bra like Chips o Hoi på smaken, og de blir jeg egentlig ganske fort lei, men skitt au, er jo litt morro og 😉
Hva synes du om Olaf Sands Rifla Potetflak? Yay or nay?
