I helgen har det blitt litt av hvert forskjellig på spillfronten.
Jeg har spillt litt på Dragon Quest Monsters Joker på Nintendo DS.
Litt fun, men også gasnke tregt, overgangene til og fra battle tar for lang tid, I’m wasting seconds of my life here 😛
Det er litt sjarmerende spillet da det skal det ha. Ganske imponerende visuelt til å være på DS er det og til tider nynbar musikk har det også.
Jeg har også testet litt The Incredible Adventure of Van Helsing Final Cut (now that’s a short game name right there :P).
Et action loot rpg spill satt til en gotisk setting hvor en spiller som sønnen til den legendariske vamyrjegeren Van Helsing.
Spillet er en spesialutgave som kombinerer de tre Incredible Adventures of Van Helsing spillene til et svært spill og er rebalansert og byr på en rekke nytt som classes, items, daily quests etc etc.
Gasnke pent å se på er det og det har litt glimt i øyet hva historien anngår med noen morsomme kommentarer her og der.
Men dette hjelper lite når spillet rett og slett bare er tememlig kjedelig å spille. Det er bare så fryktelig kjedelig å løpe rundt å banke fiender, feedback når en slåss er temmelig dårlige greier og det føles stort sett som en angriper luft.
Når det å slåss i en loot action rpg er kjedeløig da har man jo et lite problem da det jo er det en gjør 90% av tiden.
Det er synd at det er slik for spillets setting er faktisk litt interesting med den gotiske stilen over seg.
Dull er ordet som best beskriver The Incredible Adventures of Van Helsing Final Cut for meg så langt.
Jeg har også testet litt Front Mission på Nintendo DS.
Spillet er en remake av SNES spillet som opprinnelig kom ut i 1995.
Front Mission er et taktisk jrpg spill hvor settingen er en alternativ virkelighet med mech roboter.
Spillets setting er ganske så dyster og litt mer “jordnær” enn hva en kanskje skulle tro, om det ordet kan brukes om et spill med mechs 😛
Gameplayet er ganske standard takisk jrpg hvor en styrer enhetene sine sett fra isometrisk perspektiv, flytter dem x antall squares og så velger angrep i et turnbasert system. Ikke så helt ille dette, men det gikk litt tregt fremover. Likte den visuelle stilen over spillet. Squeenix hadde en liten periode på 90 tallet hvor deres spill fakitsk var ganske dunkle og dystre i stilen.
Og så har jeg spillt en del på Binding of Isaac Afterbirth.
That game continues to be great, alltid nye hemmeligheter og saker å finne når en spiller. F.eks i går fant jeg en powerup som lot meg skyte gullpenger 😛
Begynner å bli en del omganger siden jeg klarte spillet nå, det er 15 forsøk siden jeg klarte det sist. Skjerpings me! 😀
Og så har jeg spillt litt mer Fallout 4.
Det spillet klarer bare ikke å falle helt i smak for meg, det suger liksom spillgleden ut av meg når jeg spiller det.
Hver gang jeg avslutter spillet sitter jeg igjen med følelsen av at nei dette vil jeg ikke spille mer.
Det er bare så dullt og livløst og janky.
Det føles bare ikke som en “ekte” verden å utforske, alt av byer og places of interest er så humla nære hverandre, en må nesten studere ka rtet nøye for å finne en vei å gå vhor en ikke støtte rpå en ny by eller noe. Litt feil for et spill som liksom skal by på en svær v erden å utforske synes jeg.
Alt i alt har jeg spillt litt forskjellig i helgen 🙂
Bilder: Photoshop, Google, Steam og min pc
#spill #gaming #blog #synsing #pc #ds #nintendods #nintendo #jrpg #squenix #dragonquest #dragonquestmonsters #dragonquestmonstersjoker #frontmission #fps #action #rpg #adventure #fallout #fallout4 #isaac #roguelike #roguelite #bindingofisaac #afterbirth #rebirth #vanhelsing #loot
