Da er jeg godt i gang med Until Dawn på PS4.
Spillet skal forestille en interaktiv friday the 13th/Halloween aktig film og det lever op til dette.
Vi finner en gjeng tennåringer strandet oppe på et fjell i snøstorm, alle forskjellige og selvfølgelig går ikke alle like godt overens. De splittes opp og skumle ting begynner å skje.
Det er faktisk ganske morsomt å spille en interaktiv film hvor en faktisk føler at det en gjør påvirker hisstorien.
Selve gameplayet består hovedsaklig i at en styrer en av karaktere direkte og utforsker omgivelser, plukker opp ledetråder og tar del i en del quicktiem events. Etterhvert som historien skrider frem tar en kontroll over nye karakterer.
Peter Stormare is pretty great 😀
Spillet kan av og til se litt pent ut også og stemmeskuespillet glimter til en gang iblant. Historien har ikke vært sånn superbra så langt, bortsett fra karakteren til Peter Stormare. Han spiller en psykiater som dukker opp her og der og tilsynelatende snakker direkte til spilleren.
Han gir oss en rekke forskjellige tester f.eks hvilket av disse bildene gjør det mest skremt, hvilke av disse karakterene liker du best.
Hva disse testene har å gjøre med selve resten av spillet vet jeg ikke.
Likte disse sekvensene, de var mer mystiske enn den mer tradisjonelle slasherinspirerte hovedhistorien i spillet.
These guys REALLY love to show off their teeth when they talk
Så til de ikek fullt så positive sidene med spillet.
Spillet er rett og slett veldig variabelt på alle områder. Ta f.eks karakterene i spillet.
De kan se veldig ekte ut, men det er bare fra enkelte vinkler når de står helt stille. Med en gang de rører på seg så faller det helt sammen 90% av tiden. Aniamsjonen av fjesene er virkelig crappy til tider og karakterene har en mengde merkelige ansiktsutrykk og bevegelser nåe de snakker. Som om spillutviklerne bare satte igang en animasjon av “random talking person” når karakterer prater. De nikker og viser tenner i hytt og pine.
Yes yes, you have pretty teeth, we get it
Det er en også merkelig disconnect mellom stemmene og karakterene. Nesten som om de ikke har noe med hverandre å gjøre.
Enkelte ganger føltes det som jeg var tilbake i et crappy ps2 spill når karakterene pratet og beveget seg. Så dette var jo litt skuff, spesielt når karakterene jo ser veldig ekte ut enkelte ganger, da blir det bare enda merkeligere når de beveger så merkelig på seg.
Her ser spillet ganske så pent ut, notice how nobody’s talking
Litt pussig at dette aspektet i spillet er så dårlig når vi jo har hatt flotte animerte karakterer både når det kommer til fjes og animasjoner i mange andre spill og i et så historiefokusert spill som dette er det jo en viktig del av spillopplevelsen.
Yep, looks like a bottle
Spillets store “nyhet” er jo at en skal kunne forme historien basert på hva en gjør.
Underveis i spillet kan en finne små totempåler som gir oss en visjon av noe som kan skje i fremtiden. Dette aspektet synes jeg var unødvendig, jeg vil ikke ha noen hint om hva ens valg kan føre til før en gjør dem. Da blir det jo ikke like morsomt når en spiller. Det ødelegger jo liksom litt av at en ikke aner hva som skjer.
Spillet sier også klart ifra når en har gjort noe som påvirker historien. En stor tekst dukker opp opp på skjermen.
Dette synes jeg heller ikke de hadde trengt, det ødelegger illusjonen om at alt en gjør i spillet påvirker hva som skjer. Som om de tror at spillerne må ha det inn med teskje at “HEI DU PÅVIRKER HISTORIEN NÅ!!!”. Unødvendig.
Men som jeg sa i starten så er det faktisk ganske morsomt åkkesom. Jeg ser fram til å fortsette å spille og se hvor historien går videre.
Har du spillt Until Dawn?
Bilder: Giantbomb og Min PS4
#spill #gaming #blog #synsing #inntrykk #adventure #horror #untildawn
