I går startet jeg på Mother 3 på Game Body Advance.
Spillet er et jrpg spill i Earthbound/Mother serien.
Hele 6 timer ble det med Mother 3 i går så jeg tror jeg kan si at jeg liker det 😛
Det er altså et jrpg spill sett ovenifra med turnbaserte kamper litt ala klassisk final fantasy.
Men til forskjell fra de fleste jrpg spill er spillet satt til en mer realistisk moderne verden.
Spillet er virkelig polert på alle områder.
Det har en fargerikt sjarmerende visuell stil, og virkelig flott animasjon.
Det er liksom hva jeg kunne sett for meg snes era jrpg spill kunne utvikilet seg til om de hadde fortsatt i 2d.
F.eks i et snes era jrpg når 2 karakterer kranglet og en slo ned den andre var det stort sett bare vist som at en av karakterene sprang inn i den andre.
Her er det en veldig flott detaljert animert sekvens hvor karakterer svinger og slår og havner i et veldig detaljert animert skikkelig basketak.
Virkelig flotte greier må jeg si.
Historien i spillet har faktisk vært ganske dyster til tider, nesten i kontrast til den sjarmerende fargerike artstilen. Måten karakterer reagerer på det som skjer var overaskende jordnært og og nyansert.
Men nå mener jeg ikke å si at spillet er bare dystert og trist, far from it. Det er faktisk masse humor i det også. En får tips hos snakkende spurver, saver hos talende frosker og alle dyr i spillet har morsomme kommentarer å komme med. En får titt og ofte med seg nye partymembers som mer syter i kamp enn hjelper til 😛
Kampene generelt er temmelig mrosomme greier, med sprø fiender og masse humoristiske beskrivelser.
SSå det er et wacky spill også 😉
Rytmekombo angrep
Når vi snakker om kampsystemet, det er faktisk virkelig bra.
I bunn og grunn er det turnbasert som de fleste jrpgs, men en stor forskjell er rytmekombo systemet.
Om en trykker på a knappen i takt med bakgrunnsmusikken når en angriper kan en angripe opptil 16 ganger på bare et angrep.
Hver type mosnter har sin egen melodi slik at det er ikke samme teknikk på hver kamp.
Dette gjør at en som spiller blir mer aktivt engasjert i kampene og at de ikke bare går på autopilot tilslutt som i andre jrpgs. Det føles bare så bra når en får inn 16 treffer på ett angrep. Fiender spretter også vekk fra kampskjermen på en morsom måte når de er beseiret. Alt dette hindrer det fra å bli så repetitivt som i så mange andre jrpg spill.
En ser også fiender før en støter på dem slik at om en ikke vil slåss kan en unngå dem. Fiender som er nære når en starter en kamp kan løpe inn og bli med i samme kampen, veldig kjekt så slipper en å slåss mot alle i seperate kamper.
Alt i alt et kjempebra kampsystem synes jeg.
Spillet er delt i kapitler og jeg er nå på kapitel 2.
Så langt spiller en som en ny karakter i hvert kapitel.
Jeg er ikke alltid like glad i å skifte hovedperson, men så langt har det fungert bra. Hovedperson nr 2 var en sidekarakter i kapitel en så en var liksom litt kjent med ham fra før.
Virkelig et knallspill så langt og sannelig et av de beste jrpg spillene jeg har spillt på lenge. Håper det holder seg så bra hele veien.
Masterhuand gives Mother 3 a thumbs up!
Bilder: Min iphone
#spill #blog #mother3 #gba #gameboyadvance #jrpg #earthbound #brownybrown #hal #nintendo #translated
Virker som om det har samme kvaliteter som mother 2 da egentlig. Det er bra. Dette med dysterheten og humor blandet liksom. Teller forresten HP’en nedover når du blir truffet? Det var en av de tinga jeg likte best med kampsystemet i det forrige:)
nerdslife: Ja den rullende hp måleren er tilbake den 🙂