Da har jeg fått spillt ut begge delene av Bioshock Infinite: Burial at Sea, som er det nedlastbare innholdet til Bioshock Infinite.
Var det bra? Ja det var jo egentlig det.
Spillet foregår i undervannsbyen Rapture, og en spiller som privatdetektiven booker dewitt som en dag får besøk av mystiske Elizabeth som gir ham i oppdrag å finne en forsvunnende lille jenta Sally.
Spillet er et førstepersons eventyr skytespill med noen små rollespillelementer.
En bruker både skytevåpen og plasmids,som er magic aktige krefter som lar en skyte ildkuler, fryse fiender, få dem til å slåss for seg osv.
Spillet er veldig flott visuelt, undervannsbyen Rapture er virkelig et fascinerende sted å utforske med sin 50 tallsaktige dekor og virkelig detaljerte omgivelser.
Karakterene er også veldig detaljerte og utrykksfulle, god musikk har spillet også og stemmeskuespillet er også skikkelig bra. Kampene i spillet med skyting og plasmids er fortsatt god, siden det jo er samme som i Bioshock Infinite (skjønner ikke alle som klager på denne delen av Infinite, prøv å gå tiløbake og spill Bisohock 1).
Historien i spillet er veldig god, det er faktisk den aller beste delen med dette nedlastbare innholdet. Den holdt meg engasjert hele veien og det var spessielt en sekvens som godt mulig kan være den mest spennende og ukomfortable sekvensen jeg noengang har opplevd i et spill.
Spillet lider en del på selve gameplayet dog (altså selve spillingen).
Episode 1 var ganske lik Bioshock Infinite når det kom til gameplay.
En har skytevåpen og plasmids til rådighet til å bekjempe fiender. En ting jeg likte var at en nå kan ha alle våpnene samtidig istedet for bare to som i Infinite.
Dessverre blir denne episoden noe repetitiv, det blir mye backtracking til områder en har vært før etter diverse gjenstander en selvfølgelig ikke visste en trengte om sist gang en var der og når det dukker opp nye fiender hver gang en går ut og inn fra et område til et annet blir det noe ensformig.
I episode 2 er gameplayet litt annerledes enn i Infinite.
Her spiller en nemmelig som Elizabeth, som var vår datastyrte kompanjong i Ifninite og Burial at Sea episode 1.
Her er fokuset på stealth og sniking noe som gjør at det å komme seg fra sted til sted tar laaang tid, og når fiender dukker opp igjen blir det litt sånn, “aaagh, dette kommer til å ta tid før jeg kommer meg over dit” siden epsiode 2 som epsiode 1 også har mye backtracking. Noe av grunnen til tregheten kan nook være mins kyld da jeg valgte å spille episode 2 så snillt som mulig, en kan nemmelig bare skyte seg vei gjennom fiendene om en vil, men siden spillet gjentatte ganger sa at en ikke trengte å drepe tok jeg det som et hint om at en kasnkje fikk en bedre slutt eller noe om en ikke gjorde det og bestemte meg derfor å ikke drepe noen. Jeg tror ikke slutten ble noe annereldes for å sid et sånn 😛
Men alt i alt var disse to nedlastbare kapitlene gode, og absolutt anbefalt til dem som har spillt Bioshock 1 og Bioshock Infinite, knakende god story!
Har du spillt Bioshock Infinite: Burial at Sea?
Bilder: Google
#spill #blog #pc #bioshock #bioshockinfinite #dlc #action #adventure #fps #burialatsea #elizabeth #booker #kenlevine #irrationalgames #fps
