Spillblog: Et lite gjennsyn med Gamecube og Resident Evil

Jeg har hatt lyst å spille litt Resident Evil på Gamecube i det siste.
Så i dag gravde jeg endelig fram den sorte lille gamecuben min fra skapet hvor den stod parkert.
Jeg har jo en Wii, men den er ikke koblet opp nå så like greit å bare ta gamecuben syntes jeg.
Ahh Gamebube, husker enda da jeg kjøpte den for nettopp Resident Evil.
En sort gamecube, et minnekort og Resident Evil i det jeg anntar var september 2002 (var da spillet kom ut, husker ikke datoen for kjøpet hele eksakt).

Først gikk jeg inn i gamecubens meny, morsom den menyen, alle animasjonene når en skifter meny og slikt, litt nostalgi 😉
Rettet opp litt instillinger som klokkeslett (dato var faktisk rett) og lydinstillinger. Sjekket alle mine tre gamecube minnekort og som jeg tenke var det bare det store som var stappfult, de to små var tomme.
Jeg bruker bare rgb kabel på gamecuben så bildet er ikke helt optimalt, men fremdeles bedre enn vanlig scart da.
Når spillte du på gamecube sist?

Så startet jeg opp Resident Evil.
Må si jeg syntes egentlig bildet så ganske bra ut jeg tross bare rgb.
Spillet oser fremdeles stemning, skikkelig uhyggelig det store huset en befinner seg i og spillet ser helt praktfullt ut enda, med store superdetaljerte karakterer og bakgrunner. Skyggene glir naturlig fra lyset av lynedslag og en er virkelig lit nervøs for hva som befinner seg rundt neste hjørne.

Den eneste saven jeg har igjen på spillet er fra real survival mode, en ny modus som låses opp når en har klart spillet hvor auto sikting er slått av og item bokser ikke lenger deler items blant seg. En må altså gå tilbake til akkurat den item boksen hvor en la det spesifike item for å hente det.

Kanskje ikke det lureste med tanke på at jeg ikke har spillt spillet skikkelig på årevis, jeg husket ikke hva jeg gjorde, hva jeg hadde, hvor jeg var på vei eller om ting var på andre steder på denne modusen eller ikke.
Jeg startet i spiserommet så jeg gikk til det rommet jeg visste hvor var, nemmelig der en møter den første zombien i spillet.

Den var heldigvis allerede død. Jeg hadde nemmelig pistolen som jo betydde at jeg heldigvis hadde gjort unna litt småting i starten før jeg savet all those years ago. Thanks me!

Men så var spørsmålet hvor skulle jeg dra nå? Jeg hadde to muligheter oppover eller snu å fortsette den veien. Jeg syntes å huske at veien bakover var mere kjent så dit bar det.


Jeg hadde ikke noe hagle, bilde bare for å vise rommet

Etter litt vandring, heldigvis uten noen zombier å se kom jeg til en trapp som bar til et kjøkken.
Skikkelig dystert kjøkken og det lå et par zombier på gulvet, heldigvis rørte de ikke på seg.
Plukket opp en old key fra en hylle og bbevegde meg lengre innover til en heis som ikke ville starte.


Je spillte som Chris, men bare bilde for å vise mer av rommet.

Nei da var det ikke mer å gjøre her og jeg løp mot døra for å dra tilbake.
Akkurat da jeg åpnet døra kom det en filmsekvens opp som viste noe som subbet seg sakte ned trappen mot kjøkkendøra!
Det var en zombie! Og selvfølgelig nå våknet de andre zombiene også.
Det var altså meg rusnten resident evil spiller med bare 10 kuler i pistolen + en stakkarslig kniv mot tre zombier som sikkert hadde spillt mye resident evil i det siste, uh oh!

Jeg prøvde tappert, fyrte løs de kulene jeg hadde, men de var for mange.
Jeg gikk i bakken og det ble game over.

Ja vel tenkte jeg, nå vet jeg ihvertfall litt mer av hvor noen rom og gjenstander er, jeg har fått orientert meg litt mer.
Det må liksom til hver gang en loader en save i et resident evil spill etter lang tid. En må liksom gjøre seg kjent med omgivelsene igjen litt etter litt.
Det er ihvertfall slikt det pleier å gå for seg når jeg spiller.

Så jeg loadet saven og gikk heller den andre veien i starten.
Etter litt vandrign dukket jeg opp på en plass jeg dro kjennsel på, nemmelig spiserommet, bare i etasjen over, jeg var i en slags balkong over spiserommet og jeg var ikke alene.
Det v ar nemmelig en del zombier som subebt rundt der også.
Heldigvis var de langt unna så jeg stakk inn i nærmeste dør.

Dessverre var det zombier der også, men framfor zombien var det en dør, som jeg selvfølgelig ikke kunne åpne.
Den trengte nemmelig en old key. Så jeg måtte bare møte zombien face to face, her ble det litt uklart hva som eksakt skjedde, men resultatet var at jeg døøde igjen 😛
Tror det var den andre zombien i rommet som tok meg etter jeg hadde beseiret den første.
Anyways, dead again.

Men hey, den døren trengte en old key, hadde jeg ikke sett en old key et annet sted mon tro?
Jo i kjøkkenet, der lå det jo en old key på hyllen!

Ser du nå begynenr jeg å komme inn i spillet igjen. Jeg har nå fått satt meg et lite mål.
Dra ned i kjøkkenet, hent nøkkelen, dra tilanke til den døren som trengte nøkkelen!

Jeg sprang ned i kjøkkenet, snappet opp nøkkelen, zombiene våknet, jeg skjøt den nærmest døra, den bet meg, jeg skjøt den gijen, den bet meg igjen, jeg skjøt den mange ganger, den bet igjen, jeg skjøt igjen, den døde omsider og jeg slepte meg skadet ut døra.

Jeg hadde nesten null i helse, ingen ammo og bare en stakkarslig kniv å forsvare meg med, men jeg hadde nøkkelen!
Så nå bare ferden tilbake til døren jeg nå kunen låse opp. Håpet det var noe helsebringene og eller ammo der inne..


Cue skikkelig god låse opp dør lyd

På andre siden av døren var det en slags veranda av noe slag, og hva skuet jeg der nede ved blomsterbedet?
Jo en masse green herbs!!


Endelig fikk jeg fylt opp helsen, phew, takes some of the pressure off.

Hva som så skjedde er noe uklart.
Jeg skriver jo dett en stund etter jeg spillte så detaljene er noe murky I’m afraid.

Jeg forvillet meg ihvertfall ut i en slags kirkegård hage av noe slag. Skikkelig guffen plass og selvfølgelig var det zombier der rogså.
Heldigvis er de ikke spes kjappe av seg disse zombiene så jeg klarte å løpe rundt dem og forvillet meg ned i en slags krypt med en kiste hengende fast i noen kjettinger, brr, scary stuff. Nei her var det bare å snu å håpe jeg klarte å komme meg helskinnet forbi zombiene igjen.

Det gikk heldigvis bra og jeg forvillet meg faktisk fram til en boks med hagleammo på veien. Too bad I don’t have a hagle..


Den herben var ikke der da jeg spillte

Etterhvert kom jeg til et rom jeg husker ganske godt.
Et  litt gulgrønt aktig stort rom rom med mange speil rundtomkring, en del urørelig zombier lå også rundtom på bakken, men heldigvis var de altså ikke i “live”, enda.

Jeg kom til et rom med to statuer av riddere, en med ekstremt mange pigger på skjoldet og en med bare et stort skjold. I midten er rommet lå det en nøkkel på en slags form av noe slag. Jeg syntes å huske dette rommet, noe med et puzzle jeg sikkert ikke var klar til å løse nå.

Jeg plukket opp nøkkelen og akkurat som jeg tenkte begynte rommet å forandre seg, vegger ble skjøvet inn og ridderen med piggene satte i fart mot meg mens den andre ridderen blokkert eveien ut med skjoldet.
Jeg satte nøkkelen på plass og rommet gikk tilbake til sin opprinenlige form og ridderne trakk seg tilbake.
A puzzle for another time.

Jeg fortsatte ferden inn i det enorme huset og var innom mange rom jeg husker godt. Rommet med haglen på veggen.
Gangen der hundene hopper inn gjennom vinduene på playstation versjonen av spillet.
På ferden hadde jeg fått plukket med meg et par selvforsvarsdolker. Kjekt å ha, selv om pistolammo jo hadde vært bedre.


Zombien var framfor den døren en kam skimte bakom lysekronen nede i bildet

Etter litt kom jeg fram til enda et rom jeg dro kjennsel på, nemmelig et saverom under en trapp. Problemet var bare at det stod en zombie og lusket framfor døra.
Det var ikke mye annet å gjøre enn å angripe zombien med det jeg hadde. Fikk has på ham, men begge dolkene gikk med, heldigvis ble jeg ikke skadet.

Jeg hadde et håp om at det kanskje kunen være noe ammo i saverommet, men den gang ei, her var det bare en skrivemaskin til å save på, og noe lampeolje, tror det var en odl key der også og en oppbevaringsboks en kan stashje saker i.
Jeg plukket opp oljen, savet på skrivemaskinen og stashet hagleammoen i oppbevaringsboksen.

Lampeoljeb nruker entil å brenne opp beseirede zombier slik at de ikke våkner opp igjen som kjempefarlig superzombier kalt Crimsonheads. Jeg satte fyr på den utenfor rommet og dro opp trappen.

Her var det såklart en zobmie, og siden jeg ikke hadde noe mer ammo snudde jeg og sprang en annen vei.
Der var det såklart også en zombie, men denne klarte jeg med et under å komme meg helskinnet forbi, men dessverre her var det a dead end, bare låste dører ventet på meg der.

Jeg snudde kom meg forbi den nærmeste zombien, og satte i vei mot døren på den andre siden hvor det stod en zombie i nærheten.

Eksakt hvordan det gikk til er litt uklart, men jeg tror jeg ble bitt en gang før jeg skjøv zombien unna og tok tak i døra.
Den var såkalrt låst. Shit!
Zombien angrep igjen og jeg veivet tappert rundt med kniven min i beste Rambo stil, men dessverre var det nyttesløst.
Det var for lite plass å manøvrere på, jeg køarte ikke å holde zombien på avstand og overmannet meg til slutt.

Puhh, dette  ble jaggu et langt innlegg gitt. Mye rambling 😛

Men må si det var morsomt å spille Resident Evil igjen gitt.
Det absolutt beste survival horror spillet for min del, et av mine favorittspill.
Savner datidens Capcom..

Anbefales på det aller varmeste!

Har du spillt Resident Evil på gamecube? If not, why not? 😉

Bilder: My iphone, gamefaqs, mobygames og Google
#spill #blog #residentevil #capcom #survivalhorror #gamecube #nintendo #spillblog

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg