Da var Max Payne 3 fullført.
Spillet er et tredjepersons skytespill hjvor en spiller som ex politimannen Max Payne.
Max har måttet flytte fra New York etter sin mørke forttid og håper nå å kunne slappe av med å være livvakt for noen rikinger i brasil. Men ting har en tendens å ikke gå veien for Max, og det som skulle være drømmejobben utvikler seg etterhvert til å bli et sant mareritt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Historien er virkelig mørk, og Max sliter med både alkoholisme og pilleavhengighet.
Ikke akkurat den typiske actionhelten. Dette er ikke en popcorn feelgood actionfilm for kidsa nei.

Det som gjør at Max Payne 3 skiller seg en del fra andre lignende skytespill er “bullet time”.
Bullet time er Max Payne’s egenskap å sakke ned tiden rundt ham, dvs. verden rundt ham går i saktefilm, mens Max fortsatt rører på seg i normal hastiget (tenk John Woo). Dette gir ham en stor fordel under kamp da han får rikelig tid til å sikte på og skyte fiender.
En har ikke evig bullet time dog så en må tenke takisk når det kommer til bruk.
Bullet time kan aktiveres med å slenge seg framover i luften, hvor så den vil avsluttes etter en treffer bakken.
Eller den kan aktiveres stillestående, hvorså en kan løpe rundt i saktefilm så lenge en har nok måler igjen.
Spillet har også et såklat cover system, hvor en kan ta skkydd bakom diverse gjenstander og hjørner i spillets miljø.

Spillet har god skytefølelse, det føles som det er trøkk i våpnene og alle har sine særegne lyder og egenskaper.
Veldig bra stemmeskuespill var det også.
James McCaffrey er tilbake som Max Payne, både som stemme og utseende denne gangen, og han gjør en glimrende jobb.
Max er like deppresiv og tørr som vanlig og kommenterer flittig hendelser under spillets gang med sin indre monolog.
Musikken i spillet var også god, den passer godt og varierer stil fra brett til brett. Noen ganger er den mer melodisk, andre ganger er det mer rytme og tempo.
Storyen i spillet var veldig god, mørk, dyster og brutal. Her merker en kanskje litt av at Rockstar har tatt over utviklingen da den føles mer realistisk og ja brutal enn tidligere.
En går lenger og lenger ned i brasils deppressive underverden.

Max Payn e 3 bruker euphoria fysikkmotoren som gir veldig naturtro bevegelser til menneskene i spillet, slik at kuletreff og annen animasjon ser veldig naturtro ut.
Om en f.eks slenger seg ut i luften og lander på et bord vil Max naturlig rulle ned fra bordet. Og dette er ikke en ferdiginnspillt animasjon, dette skapes dynamisk avhengig av hva som skjer i spillet. Virnet å forklare, men det ser utrolig bra ut.

Verdt å nevne er det også at Max endrer utseende nesten i hvert eneste kapitel i spillet, noe som fakitsk ikke er så vanlig i spill.

vanskelighetsfgraden er nok litt for høy dog.
Max tåler lite, et par treffer og det er takk for seg. Noe som gjør at en må spille veldig forsiktig og en mister litt av det å leke seg med bullet time som en hadde i de forrige spillene.
Å bare slenge seg ut i luften og fyre løs er ikke lenger så smart, Max må nemmelig reise seg opp igjen når han har landet på bakken, og det tar tid. Og da er han et stort mål for fiendenes kuler.
Det kan bli frustrerende når en må ta en sekvens om igjen for ørtende gang, noe som skjedde en rekke g anger gjennom spillet.

Det å sikte er heller ikke like lett som i de forrige spillene, da de jo først og fremst kom på pc hvor en har tastatur og mus.
Spillet har en god mengde story, men stort sett blir det ikke for mye av filmsekvenser og slikt.
Det var et kapitel dog hvor det ble i overkant mye filmsekvenser og scriptede hendelser, men ellers var balansen god.

Men som sagt er det et godt spill, virkelig polert og bra laget på de fleste områder.
I liked it!
Anbefales til alle som vil ha et kknakende godt skytespill med voksen story.

Har du spillt Max Payne 3?

You don’t want to mess with Max!

Bilder: Google og gamefaqs