Jeg så en trailer en gang for en film som het Scott Pilgrim, den virket virkelig interessang, veldig sprek, var en del spillreferanser der og annerledes bruk av spesialeffekter. Så glemte jeg den mer eller mindre av, da det var lenge til den kom.
Etter en stund så jeg det skulle kommet et spill basert på filmen og da begynte jeg å undersøke litt mer rundt denne Scott Pilgrim. Jeg fant da ut at filmen var basert på en populær tegneserie ved samme navn.
Tegneserien
I påvente av spillets utgivelsesdato satt jeg igang med å lese tegneserien, og jeg må si jeg likte den kjempegodt.
Den er stappet full med humor, flotte katakterer en virkelig blir kjent med, spennende historie, action, tonnevis med spillreferanser til allt fra NES spill til PSP and a bit o love 😉
Tegneserien handler om 23 år gamle Scott Pilgrim som etterhvert stormforelsker seg i den nye jenta Ramona Flowers. Det han ikke vet er at for å kunne date henne må han beseire hennes syv onde ekser ( selvfølgelig :P). Og dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Gjennom serien blir vi kjent med en rekke karakterer som medlemmene i Scott’s band Sex Bob-omb (Mario referanse alert), hans homofile roommate, same mange mange fler.
Historien løper ikke avgårde slik at en får tid til å bli kjent med alle de flotte karaterene.
Allt dette er stappet fullt av spillreferanser og overdådige actionscener når Scott må slåss mot Ramona’s ekser.
Eksene blir tilogmed om til pengestykker når de er beseiret som jo har en tendens til å skje i spill også når en beseierer fiender 😛
Veldig god tegneserie dette og det var veldig synd den var over når jeg lukket siste side.
En skal jo gi seg mens leken er god, det er jo sant, men samtidig har jeg veldig lyst på mer 😛
Så hadde jeg da fått lest tegneserien, og begynte da å glede meg til filmen for alvor, Utifra trailerne så det ut som de hadde klart å gjenskape tegneserien kjempebra.
Selvfølgelig kom den ikke på kino her i norge før mange mange måneder etter i usa. Filmen var faktisk nesten ute på dvd i usa da den endelig kom på kino her.
Spillet
Så i mens jeg ventet på at filmen skulle komme ut testet jeg spillet som faktisk var basert på både filmen og tegneserien, vel om du ser på spillet vil du egentlig ikke merke mye av at det er basert på filmen, det bruker universet og stilen til tegneserien, bare med noen karkaterer fra filmen, som f.eks filmens regissør.
Dette spillet er en god gammeldags Beat ’em up i stil med klassikere som Double Dragon, Final Fight og ikke minst River City Ransom ( Street Gangs i europa). Her går en bortover en serie med brett mens en banker opp diverse fiender og bosser (som såklart blir om til pengestykker når de er beseiret :P), det hele ispedd noen bonusbrett for å bryte opp litt. Det har såklart også masse referanser til andre gamle klassiske spill.
Spillet har en kjempeflott retro stil (tenk SNES) og et fantastisk chiptune soundtrack (Tenk NES aktig musikk bare ispedd noen moderne instrumenter). En kan tilogmed trene opp karakterene i spillet og gå opp i level og tjene nye angrep. Kort sagt, slettes ikke verst. Slåssefølelsen kunne kanskje vært hakket bdre, men allt i allt et kjempebra film lisens spill.
Filmen
Omsider så kom så filmen på kino da, endelig skulle jeg få se den.
Etter jeg hadde sett den måtte jeg faktisk tenke meg litt om for å komme fram til hva jeg synes om den.
Og jeg må faktisk si at jeg ble skuffet. De hadde klart å gjenskape masse fra tegneserien kjempebra, miljøer og mange av karakterene var kjempelike, men noe hadde gått tapt.
En ble liksom ikke kjent med karakterene slik en ble i filmen, de bare liksom slang en masse kjappe replikker seg imellom hele tiden. Mens vi hoppet fra sekvens til ekvens. Skjønner jo det må gå fort når en bare har noen timer å få inn en 6 bok lang tegneserie på, men kanskje det hadde funket bedre å heller kutte bort mere. Hadde filmen blitt bedre hadde det vært verdt det.
Og jeg må si jeg synes ikke Michael Cera passet som Scott Pilgrim, jeg har ikke noe imot Cera, har ikke sett han i noen andre filmer enn denne. Men han passet bare ikke som Scott Pilgrim.
I tegneserien er Scott Pilgrim en energisk sprudlende om en litt tafatt kar som tar stort sett alle situasjoner med et smil, i filmen er han en puslete kar, med svak stemme og er rimelig nervøs stort sett hele filmen.
Humoren funket veldig ofte heller ikke, replikkene føltes veldig flate og livløse, og som sagt så føltes de bare som de ble slengt ut i hyperfart, det virket ikke som vanlige folk faktisk sa dem, det var liksom noe falsk/ kunstig med dem.
Filmen brukte faktisk litt musikk fra Zelda spillene, det var jo litt morsomt, men bortsett fra åpningslogomusikken til Universal i NES retro stil så var soundtracket en stor nedtur etter å ha hørt på spillets kjempeflotte chiptune sountrack.
Jeg har prøvd å se filmen igjen på dvd for å se om jeg kan forandre mening, men jeg klarte ikke å se den ferdig engang.
Så jeg endte altså opp med å synes tegneserien var kjempebra, spillet var bra, og filmen var faktisk ikke så bra.
Men filmen gav meg jo faktisk en kjempebra tegneserie og et bra spill så sånn sett var det jo verdt å vente på den 🙂 og hvem vet kanskje jeg klarer å se filmen ferdig en gang og ender opp med å endre mening?
Hmm, hvilket spill kan dette være en referanse til mon tro? Kan det være Soni…
nei dette blir bare for vanskelig for meg 😛
Bilder: Google
Et par sanger fra spillets flotte chiptune soundtrack